Fra livskrise til livskraft! Med Marianne Magelssen

[00:00.1]

Havner jeg plutselig i en livskrise som er ganske brutal og som gjør at jeg plutselig får mange emosjoner jeg aldri har hatt før. Jeg blir veldig sjalus på et barn. Jeg forstår ikke at det er sjalusi. Altså den hendelsen som hadde skjedd, den hadde truffet noe veldig sårt i meg.

[00:19.8]

Jeg forsto det at det var noe som var så vondt i meg som gjorde at jeg måtte beskytte meg ved å være sjalu eller misunnelig eller ha denne kontrollen. Da fikk jeg. for første gang litt omsorg og omtanke for meg selv, for det er jo det det handler om dette her, ikke sant, relasjonen vi har til oss selv.

[00:38.0]

jeg kan jo si det med hånd på hjertet at livet endrer seg jo totalt når du klarer å stå sammen med deg selv, da har jeg et valg, og noen ganger velger jeg å bli med den negative tanken, fordi at alt i meg er så pisst liksom, så da vil jeg ha det grums, så så tenker jeg herre, skal jeg bruke dagen på dette, altså jeg kan jo dø i morgen, Marianne Magelsen, velkommen skal du være, tusen takk, jeg har gledet meg å snakke med deg igjen, vi hadde jo en podcast episode for mange år siden vi snakket om en bok som gjorde veldig inntrykk på meg, og faktisk fremdeles når jeg tenker på det dag så kjenner jeg på en måte at at den sitter, og det er ikke alle bøker som som påvirker deg så mye, men jeg kjente meg så igjen og...

[01:30.0]

litt fordi at du er en forfatter som skriver så åpenhjertig, du deler virkelig innerste tanker og også relasjoner familien din, sant? du deler veldig ting som er modig da, og ting som faktisk vi gjenkjenner oss selv, en del kriser som du har vært igjennom som faktisk har vært en spire for ditt forfatterskap har jeg skjønt, og du er jo tidligere sykepleier, samtidig som i dag er du foredragsholder, forfatter av pust for livet, denne boken kjære Gud kommer du snart, som jeg refererte til i sted, og også være din egen beste venn, som jeg også har lyst å snakke litt om dag, og så blir jeg litt nysskjer på, eh, du, jeg synes du har så fine bilder på livet og perspektiver på livet og det forholdet til deg selv, og du er opptatt av at vi som mennesker må ta det neste steget for å å få et en nære kontakt med oss selv, fordi der vi er nå så så fungerer det ikke så veldig bra, og eh har en podcast som du også hvor du deler intervjuer med gjester og snakker litt selv som heter pust for livet, da er jeg nysgjerrig på: har dette alltid vært eh noe du har brent for og hatt en inspirasjon rundt i hele ditt liv, altså hvordan var du som barn, og så var du da også i kontakt da med deg selv og de store spørsmålene?

[03:01.5]

ehm, ikke sånn, altså eh, det lå ikke helt i kortene dette her, føler jeg, altså, jeg, når jeg ser tilbake nå, så var jeg veldig, jeg var nok et veldig sånn sensitivt barn, eh, jeg kan huske at jeg kunne føle hva de i rommet ved siden av følte, som var ganske ubehagelig til tider, for det var litt rotet hjemme hos oss da vi var små, men eh, så eh...

[03:30.2]

eh lukket alt seg ned egentlig, fordi jeg ble veldig opptatt av å beskytte meg selv, eh, det skjedde ting i barne og ungdomsårene som eh gjorde at jeg stengte ned for alt egentlig, jeg virkelig satt opp beskyttelsesmurene, og skjønte vel først sånn tidlig 20 årene at det var et eller annet som var galt, jeg hadde ikke kontakt innover eh, og det begynte å vise seg, i både relasjoner til andre, nære relasjoner, hadde mye smerter i kroppen og sånne ting, og så eh utdannet jeg meg jo som sykepleier, jobbet som det i mange år, eh, har alltid likt å skrive, holde foredrag og og gjorde også det der, ehm, men så ble jeg syk av som blårsjelforgiftning, og det var jo det som var grunn til at jeg, altså jeg kunne ikke gå tilbake til den jobben jeg hadde, eh, jeg var syk.

[04:30.1]

i ganske mange år og begynte å lete liksom eller jeg kjente at alt for meg er jo ikke sykt, er jo noe her som fungerer, det er fine øyeblikk i løpet av dagen, jeg kan bare ikke stresse, eh, hva kan jeg finne på å gjøre, og så hadde jeg jo da på Ulvoll holdt mye foredrag og sånn, jeg var veldig opptatt av kroppen og de verktøyne som ligger i kroppen, og så ehm tenkte jeg ok, eh, for det var en lege som sa: til meg, at jeg tror du har blitt så syk av denne blåskjelforgiftningen, fordi immunforsvaret ditt i mage og tarm var så dårlig på grunn av mye stress over lang tid, da hadde jeg vært pårøren.

[05:12.6]

mange år jeg hadde også mye stress liksom selv i meg selv da, og da han sa det så tenkte jeg oi, har jeg noe ansvar her liksom, måtte begynne å undersøke, så hvor er, hvordan er egentlig stressnivået mitt, hvordan puster jeg, så jeg gikk inn i et lite sånn forskningsprosjekt på meg selv, og så begynte å lese masse forskjellige litteratur, dette her er jo lenge siden, for den boka pust for livet kom jo ja, det var vel 2008.

[05:42.9]

det var ikke mange sånne bøker den gangen eh, så jeg trodde egentlig at jeg skrev på et foredrag, jeg tenkte jeg kan lage et foredrag om pusten, jeg har forstått dette her, jeg har funnet verdens beste verktøy, jeg var helt overstadig lykkelig over det, fordi det hjalp meg så innmarig i hverdagen min med å håndtere stress, jeg tålte ikke stress lenger, så jeg måtte liksom hele tiden ha en veldig lav stresssterskel da, men så på et tidspunkt så viser det seg liksom at dette får...

[06:12.6]

draget, det plutselig så jeg bare at dette er jo egentlig en bok, og derfra bare rullet det, så du kan si at alle bøkene har kommet ut fra egenopplevd opplevelse, jeg føler at jeg har lært noe, og så føler jeg meg helt forpliktig å dele det, og det er liksom ikke noe valg engang, og noen ganger er det skikkelig ubehagelig sånn som med kjære Gud kommer du snart som jeg skrev, den tok meg jo 7 år og var en krevende prosss.

[06:44.0]

men da følte jeg jo at jeg lærte noe som gjorde at hele forholdet til meg selv endret seg, så når jeg var ferdig med den så bare kom den hver din beste venn flyende på en fjøl helt av seg selv og ble skrevet på et blunk rett og slett så ja så ja som jeg sagt noen ganger på andre intuer at altså norsklæreren min hadde ikke sett dette for seg i det hele tatt, jeg var ikke noe god til å skrive, jeg har aldri følt meg kreativ, men jeg har nok følt at...

[07:12.5]

at jeg har en slags ehm enkel måte å forklare ting på da, og det er det som kanskje eh viser seg gjennom bøkene? jeg synes det er litt interessant det du sa at ikke sant, norsklæreren min ville aldri eh trodd at jeg kunne skrive en bok eh, og jeg tror mange av oss har den oppfatningen at ja, men dette kan ikke jeg, og så vokser vi og vi utvikler oss, og nå er jeg ja langt over 40, og har jo oppdaget så mange nye sider i meg.

[07:42.9]

som er noe helt annet enn hva jeg var kanskje i 30 årene eller 20 årene, det at vi plutselig oppdager skills, altså talenter som vi ikke trodde vi hadde, og det er jo helt fantastisk, altså og det er jo da hodet vårt som sier at dette kan du ikke, fordi det kanskje skal gjøres på en viss måte, og så ja, og så er vi jo, vi består jo av masse kreativitet, altså livskraft alle sammen, og det handler jo litt om hvordan vi skriver, ikke sant?

[08:12.6]

hvordan vi uttrykker oss når vi ikke skal følge en mal og er mye friere til å skape, mm, absolutt, og så tror jeg også at er når vi vokser opp så er det liksom noen ting vi blir motivert til eller noe som blir pekt på så du er så flink til det og det, og så går vi den veien, mens det er veldig mye annet som det ikke er pekt på, ikke sant, som ligger der og som ikke liksom har fått blomstret enda, og det er jo det som er så nydelig med eh, når man får lov til å ha et litt lengre liv.

[08:42.6]

da, at det faktisk kan endre seg underveis, nye ting dukker opp, plutselig gjør du noe helt annet enn utdannelsen din, og det synes jeg er veldig befriende og deilig at det er sånn, fordi det gjør at ok, du kan ta en utdannelse, men er ingen krise i det hele tatt, om det ikke er det du ender opp med å gjøre hele livet da, ja, jeg tror samfunnet er veldig i endring der, og det at vi kan være, som de sier på engelsk, multipassionet, du trenger ikke å gjøre en...

[09:12.6]

ting lenger, det er mange ting du kan brenne for, og det er ok, ehm, jeg har lyst å ta et litt stort hopp, fordi at jeg synes det er interessant dette her med å være sin beste venn, og nettopp hva det motsatte er, som vi mange av oss opplever, det med å slite med forholdet til oss selv, og selvet i det hele tatt er jo et stort filosofisk spørsmål, hva selvet er, og så vet jeg at du hadde en følelse av at det var, altså du brukte ordene noe galt med deg, og jeg tenker, jeg blir nysgjerrig på, hvor tror du det vokste, altså hvordan vokste det frem, og hva var det du følte var så galt i forhold til andre rundt deg da, hvorfor var det noe galt med deg?

[09:57.3]

ja, ehm, eh, du skal prøve å ta dette ganske kort da, eh, altså som jeg nevnte i stad, så når jeg i ungdomsårene liksom, så var jeg nødt å sette opp veldig mange beskyttende murer rundt meg, det er det mange som gjør.

[10:12.7]

og ehm, det ble liksom, jeg tenkte ok, hvis det bare ser bra ut, så kommer dette til å gå greit, liksom, hvis bare jeg liksom ser bra ut, at jeg gjør de riktige tingene, er blir og hyggelig og sånn, så kommer det å gå bra. ja, så det låste seg veldig sånn av eh, så jeg hadde, og dette her ble jeg veldig god til, ikke sant, jeg ble kjempegod på dette her, så eh, når og det du sikter til nå, det er den kjære Gud, kommer du snart, fordi at da havner jeg plutselig i en livskrise eh, som er ganske brutal, og gjør at jeg plutselig får mange emosjoner jeg aldri har hatt.

[10:55.0]

spør, jeg blir veldig sjalu på et barn, jeg forstår ikke at det er sjalusi, jeg bare håndterer ikke situasjonen inni meg, jeg håndterte den liksom ut av, jeg oppdratt til å oppføre meg ordentlig, og jeg synes det er veldig, altså det er en veldig sånn sterk ting hos meg, at det skal ikke gå, ingen skal skades, men jeg fikk det dårligere og dårligere, og eh, jeg var altså så fortvilet, og det var så smertefullt, og dette varte i flere.

[11:25.1]

år, og jeg, jeg følk rundt, søkte hjelp overalt, prøvde å løse opp dette, forsto ikke hvorfor jeg følte meg så lite raus, fordi det var det det gikk på, jeg tenkte har jeg så lite kjærlighet, har jeg ikke noe å gi, hva all denne kontrollen, hva alt det, hvorfor driver jeg og begrenser og kontrollerer min egen liksom flyt av kjærlighet, ehm, og så gjennom ganske hard jobbing og mange liksom tøffe runder, jeg følte jeg gikk så mange omveier, så forsto jeg i hvert fall etter hvert at det som hadde skjedd, altså den hendelsen som hadde skjedd, den hadde truffet noe veldig sårt i meg, altså en et dypt sår som jeg ikke visste om en gang, ehm, hadde på en måte blitt truffet, og dette skjer oss gjennom livet, og de gangene vi blir truffet av noe som er veldig smertefult eller rystende eller veldig vondt da, så er det vil jeg påstå alltid et sår som har blitt truffet, men jeg så lenge jeg ikke forsto det så gikk jeg bare inn i negativt selvsnakk, først offerholdet, så ansvarsfravikelse, så negativt selvsnakk, så det var bare en sånn rundans av egentlig dårlige emosjoner, og så til slutt når jeg liksom hadde fått jobbet ganske godt med dette og forsto hva er egentlig denne slalusien, hva handler det om og forsto?

[12:55.2]

at sjalosi dype sett, det handler om frykten for å miste, altså for ikke være en som på en måte blir tatt inn og ehm får kjærlighet, dype sett handler det om det, og da klarte jeg liksom på en måte etter hvert å nøste meg fram til at jeg hadde et dypt sår der i forbindelse med barnen min spesielt, det var nå det greit, men det viktigste med det, det var den oppdagelsen.

[13:25.3]

i det øyeblikket jeg virkelig forsto veldig dypt, og det skjedde egentlig etter å ha kapitulert litt, jeg orket ikke mer, jeg lot bare disse følelsene renne gjennom meg, jeg bare lot de overfalle meg, altså jeg bare satt der og pustet og pustet og pustet eh eh, og tenkte ja, ok, greit, bare la det fortsette, la det komme, la det komme, og jeg kjente på hat og forvirring og forbannelse og alt, og helt til slutt langt der inne, så kom sorgen, og den var helt sånn at det bare krakelerte.

[13:55.0]

fullstendig, ikke sant, og da jeg forsto det at det var noe som var så vondt i meg gjorde at jeg måtte beskytte meg ved å være sjalu eller misunnelig eller ha denne kontrollen, så fikk jeg for første gang litt omsorg og omtanke for meg selv, fordi det er ikke så lett å ha omtanke for de emosjonene vi i vårt samfunn kaller for negative.

[14:25.1]

sånn som sjalusi og misunder for eksempel, men når du forstår hvorfor de kommer, hvis du virkelig forstår i dypet at de kommer, fordi det er noe i deg som gjør vondt, ja da er det omsorgsvikt og ikke omfagne det, og jeg hadde drevet med omsorgsvikt i mange år, ikke sant?

[14:44.4]

så det var et sånn taktskifte, eh, fullstendig taktskifte, så var det ikke sånn at sjalusisien ble borte, altså er ingenting som blir borte, det er min erfaring, men den ble jo... sett, så den rot seg jo ned hver gang den reiste seg, og jeg så den og kunne anerkjenne, ja der er du, ja, ja, så vondt gjør dette enda, at du reiser deg fremdeles, det er greit, du kan være med, så jeg bare møtte det med den omtanken gang på gang på gang, og etter hvert så bare avtok den i styrke, altså etter hvert, fremdeles kan jeg kjenne på den, dytte borti meg ved noen anledninger, men da kan jeg liksom trekke pusten og så si at...

[15:25.1]

der er du ja, oi, du er her enda, ja, ja, ok, ja, men er greit, du er med, du kan få lov til å være med, og det er jo sånn med alle tingene som vi til tillater å være med da, eh, de... seg veldig ned, er motstanden som gir denne lidelsen, ja, og jeg har lyst å gå dypere i det, og så tenker jeg alle de som nå lytter og eller ser på, og ikke forstår helt sammenhengen av hva som skjedde, for dette, dette, dette delte du boken og også i vår forrige episode, så for å sette puslebitene litt sammen, hvem var dette barnet som du ble så sjalu på, var det ditt eget eller var det en annes barn eller hva, hva var det som egentlig skjedde?

[16:06.7]

ja, ja, ok? Det kan vi si eh, jeg eh hadde akkurat truffet han som er mannen min dag, eller det hadde jeg ikke, vi hadde kjent hverandre siden jeg var 19 år, nå er jeg da eh blitt 39, og vi hadde vært venner hele tiden, men plutselig så var dette endret dette vennskapet seg til forelskelse, og når man har kjent hverandre så lenge så vet du liksom du bare vet at ok, this is it, altså dette er det, så vi var jo...

[16:37.7]

overstadig lykkelige, så forteller han meg etter noen uker at han har fått en telefon fra en som han hadde sett litt, som forteller at hun er gravid, han vet ikke helt hvordan dette kommer til å å å falle ut, men eh, jeg tenker sånn med en gang, ok, han har ikke vært utro mot meg, dette er noe som skjedde før vi traff hverandre, eh, dette her er...

[17:07.6]

et uskyldig barn som skal komme ehm, så jeg liksom hodet mitt har disse fornuftige liksom rasjonelle tankene, mens kroppen min, den kjente jeg bare, det var akkurat som om jeg falt ned i et svart hull, så jeg kunne sitte og se meg selv, snakke, si de fornuftige tingene, si at ja, men dette klarer vi sammen, bla bla bla bla bla, og altså akkurat som at jeg var kuttet av.

[17:37.6]

altså her, og kroppen bare forsvant, så eh, så det var jo ingens feil dette her, ikke sant, jeg kunne ikke, så det er også noe av det som skjer at du kan ikke gå inn og så kanskje kjenne på sinn og aggresjon og alle de der følelsene som faktisk gir litt energi, her var det ingen liksom å skylde på, her var det bare at man måtte på eller annen måte mobilisere eh, gå da igjennom denne fasen av forelskel.

[18:07.8]

samtidig som alle skulle informeres om at han skal ha barn med en annen eh ja du som er sånn ny eh forelsket holdt jeg på å si forlovet i går eh du kan jo tenke deg liksom det eh jeg tror alle forestille seg det er ganske vanskelig så jeg opererte på to lag det ene var hodet som liksom for så vidt gjorde de riktige tingene sa de riktige tingene og så var det den her helt utrolig lammende ikke alltid lammende men brennende smertefulle opplevelsen i kroppen eh, fordi at jeg da jeg vokste opp så moren og faren min ble skilt tidlig og så giftet moren min seg igjen eh da vi var eller jeg var sånn 10 år, og han som hun giftet seg med hadde to barn, og moren min håndterte det ganske dårlig, og det hadde jeg sett på med forferdelse, og jeg synes det var kjempevanskelig, og det ble veldig vanskelig for henne også mot slutten av sitt liv.

[19:07.8]

for det var jo noe som lå på samvittigheten, så jeg visste med meg selv at jeg, uansett hva jeg føler, så må jeg, dette barnet må jeg imot, og jeg må gjøre mitt aller beste for det, og det gjorde jeg, og vi fikk en veldig nær relasjon, men allikevel så så dette, og det krevde ganske mye av meg, ikke sant, så ehm, så ved at hele tiden føler på denne sjalos.

[19:37.8]

som ikke var til stede når jeg var alene med barnet, men som alltid kom når mannen min var til stede, hver gang han gikk inn i en nær relasjon, leke, tulle, tøyse, le, så bare døde noe i meg helt, og det ble så smertefullt, så i hvert fall da, så dette her gikk jeg og balt meg veldig, veldig lenge, og jeg følte, eller jeg hadde alltid trodd at jeg var et ganske sånn godt menneske, men nå begynte jeg å kjenne.

[20:07.6]

at eh jeg ikke var det lenger, eh, jeg fant liksom, jeg kunne ikke se at det var noe godt i meg når jeg kunne kjenne på sånne type følelser, så du kan si ehm, jeg klarte ikke å få med meg den, altså virkelig forstå smerten her, den dype smerten, det tok lang tid før jeg forsto det, og inntil jeg forsto det, det var noe som gjorde vondt, så trodde jeg egentlig bare at nå er jeg bare blitt dårlig menneske, jeg har blitt et menneske som er som driver og kontrollerer, som fordømmer, som er sjalu og misun.

[20:51.3]

det så ja mm det er det jeg skriver om i den kjære gud kommer du snart men der jeg dette ble en prosess ikke sant for å komme ut av det, og da var det jo mange forskjellige typer verktøy jeg tok i bruk og måter jeg måtte jobbe på for å virkelig tørre å se så ærlig på meg selv da, for det er det det handler om til syvende og sist så kommer vi til det at det bare ærligheten som egentlig eh står der og må tas helt inn.

[21:21.2]

Jeg synes også det er interessant å høre da om dynamikken mellom deg og de nye kjæreste, nå som jeg har fått kjæreste selv og er forlovet og var mange år singel, så er det et nytt tema i mitt liv, ikke sant, hvordan er det man møter utfordringer som var når følelsene er på plass, men så kommer eller annen krise, jeg tror alle forhold får sitt, på eller annen måte, så har man et eller annet tema som jeg kanskje tror fra et sjelsper.

[21:50.4]

man skal jobbe med for å vokse, man skal jobbe med det sammen, og etterkant så er det kanskje klarer man å se at det har vært en velsignelse eh, en gave eh som har gjort faktisk altså fått meg til å vokse på eller annen måte, så hvordan var da dynamikken mellom dere eh, snakket du åpent og ærlig om dine følelser, eller var det mer etterkant når du kom på eh på en måte kunne se dette retrospekt at sannheten kom i begynnelsen, så jeg bare så forskrekket over at jeg hadde denne type følelser, så da var jeg veldig skamfull, og jeg prøvde alt jeg kunne på å ikke fortelle det, men det er klart når du da prøver å skjule noe, holde noe liksom tilbake, så og min mann, han er sånn som liker at alt kommer opp og blir løftet opp på bordet og pratet om og ser en løsning på alt og alt kan løses, så han var jo fremoverlent og prøvde, ikke sant?

[22:50.2]

men ble jo avvist, han fikk liksom veldig ofte en kald skulder, eh, jeg strevde med og ikke bare gå og grine hele tiden, eh, ikke sant eh, jeg måtte bruke mye krefter egentlig på å holde meg liksom samlet, men så ehm, så brøt jeg jo sammen med jevne mellom rom, og da kunne jeg sett ord på, og etter hvert også de aller mest skamfulle eh følelsene og tankene, og eh, og der er jeg også heldig, fordi at han, han er ikke noe redd for noen følelser og tanker, ikke i det hele tatt, liksom, eh, han synes selv når han får sånne følelser og tanker at det er veldig interessant, hva er dette, han ser på det med sånne nysgjerrighetsbriller, mens jeg går rett i fordømmelse, så jeg har jo lært veldig mye av han, jeg lærte jo de årene ekstremt mye av han, spesielt med hensyn til det å være vennlig mot seg selv, som da ble den der tredje boka.

[23:50.5]

fordi han har da en emne til å omfamne og til å liksom bare rett og slett la alt være der sammen eh, så det måtte jeg lære, og der var han en god læremester, så men men det ble liksom, vi hadde et brudd på et halvt år, fordi at jeg kjente til slutt at jeg var nødt, jeg klarte ikke å tenke lenger, jeg klarte ikke å tenke klart, jeg kjente at...

[24:20.1]

"jeg må ha noe tid for meg selv, hvor jeg virkelig får gått i dypet av dette uten å bli trigget hele tiden, fordi hjemme ble jeg jo trigget absolutt hele tiden, så og det var ikke han noe for eh, og det var ikke gitt at vi skulle finne tilbake til hverandre heller, fordi at ja, alt kan jo skje da, men det var, og jeg ser på det nå ettertid så ser jeg at det var jeg nødt til å gjøre, jeg måtte det for rett og slett å gjøre den jobben.

[24:50.4]

med å få såpass ro, at jeg virkelig kunne gå inn i alle disse tingene og begynne og finne et nytt fundament hvor jeg kunne være sammen med meg selv på en god måte, for det er jo det det handler om dette her, ikke sant, relasjonen vi har til oss selv, og eh, jeg kan jo si da med hånd på hjertet at livet endrer seg jo totalt når du klarer å stå sammen med deg selv, ikke sant, fordi at?

[25:21.0]

at ehm, de syvende og sist så er vi her alene, det er det ene, alt er usikkert i livet, absolutt alt, vi vet ingenting om morgendagen, vit ingenting om partner om, vi vet absolutt ingenting, så det eneste stedet hvor du kan finne noe ro, noe trygghet, noe tillit, det er jo hos deg selv, og du skal jo våkne med deg selv hver morgen, ikke sant, hvert pust, hvert skritt du tar er sammen med.

[25:50.1]

deg selv, så den relasjonen er ekstremt viktig, og jeg husker når jeg stilte meg selv det spørsmålet, ja, men elsker du deg selv, og det var bare sånn, ja liksom, ja ja, selvfølgelig gjør jeg det, jeg hadde aldri. tenkt over det, så måtte jeg gå inn og se på, det gjør jo aldeles ikke, jeg hadde jo ikke hatt denne omsorgsvikten overfor meg selv, hvis jeg hadde gjort det, da hadde jeg prøvd å gjøre det mannen min gjorde, hele tiden bare la det komme, tillate at jeg er her, la det få lov til å være med på reisen, si at det er menneskelig å ha disse følelsene, det definerer ikke hele deg, men jeg, og det må jeg bare si den sammenhengen her, jeg hadde...

[26:34.7]

lagt hele identifikasjonen min i på en måte jeyet i tankene og følelsene, i egoet strukturen min, ikke sant, og egoet er jo en del av jeyet som beskytter oss og gjør en veldig viktig jobb, men den er, den et jeg vet ikke hva kjærlighet, eller et ego vet ikke hva kjærlighet er, det vet ikke hva et nå er, det forholder seg bare.

[27:02.6]

til fortiden, og jeg var så eh, altså jeg virkelig trodde jeg var tankene mine nærmest, ikke sant, og de var travle og støyete og negative, så det var jo for meg helt nødvendig og virkelig klare å forstå sinnet, forstå at min kjerne, min essens er ikke disse tankene, altså hjernen er et organ, den produserer tanker, men den...

[27:32.5]

er ikke den som gir beskjed om liv, er ikke den som har viten, så det ble et arbeid gjennom både meditasjon, kroppslig sånn med shigong, bevegelse, studier av mitt eget sinn, litteratur, alle masse gode hjelpere rundt meg, så sakte, men sikkert så så klarte jeg virkelig å få kontakt med det litt dypere laget i meg, sånn at jeg kunne komme til dette vitneperspektivet hvor jeg kan se inn på...

[28:02.6]

alt det støyet, men ikke behøver å identifisere meg helt med det, det da skjedde det jo en veldig stor forandring. Jeg synes det er interessant at du bruker ordet omsorgssvikt ovenfor seg selv, det har jeg faktisk aldri hørt før, og det er så brilliant, for det punkterer jo virkelig hva det er snakk om, vi snakker om det så mye ovenfor andre, men absolutt ikke ovenfor oss selv, og det er en litt sånn vekker, oi.

[28:32.6]

omsorgssvikt om for meg selv, det, det, det vil jeg ikke, det ønsker jeg jo ikke, nei, du ønsker du ikke for noen andre, ikke sant, du, altså du, så du kjenner liksom at det, nei, det er ikke helt sånn skal være, ja, nei, og jeg, jeg synes det er veldig modig av deg da, å være så ærlig, eh, også i forhold til familie, ikke sant, at historien kommer frem om hva som har skjedd, så var det noe du tenkte dypt gjennom, skal jeg skrive denne bok?

[29:02.5]

boken ja, altså den boken var skikkelig vanskelig nettopp på grunn av den balansegangen, ehm, ikke sant, jeg er personlig, men hvor privat skal jeg være, jeg skal fortelle min historie, ikke de andres historie, så det var jeg dette her tok meg lang tid som sagt, og selvfølgelig har jo alle lest boken før den gikk i trykken, ikke sant, alle involverte, og det når man leser den så...

[29:32.6]

vil man forstå at jeg utleverer ingen, fordi at jeg har jo hele tiden hatt et veldig godt forhold til dette barnet, jeg kjente hele tiden kjærlighet til barnet, ikke sant, og vi har har en veldig nær relasjon, jeg har vært veldig mye sammen med henne, for mannen min reiste mye, så ehm, så jeg føler liksom at det som egentlig skjedde her eh, hvorfor jeg følte at jeg skulle dele det, "det var jo fordi at jeg kjente at her har jeg gått i årvis med alt dette vonde og egentlig jobbet fra feil innfallsvinkler, jeg hvis jeg hadde fått på plass mye tidligere og visst at når sånne sterke emosjoner kommer så handler det om noe veldig dypt som er smertefullt, da hadde jeg klart å få opp noe omsorg for meg selv, men eh så..." så den lærdommen med liksom relasjonen vi har til oss selv den, jeg følte den meg forpliktet til å delen, og jeg vet jo av tilbakemeldingene på disse bøkene at det er gjenkjennbart, ikke sant, vi bal jo med dette alle sammen, og jeg synes det er viktig med alle de unge menneskene, ikke sant, som, fordi vi lærer ikke på, dessverre så lærer vi ikke i barnehagen på skole eller hjemme, liksom å forstå at vi ikke er tanken, vi lærer ikke å forstå at...

[31:03.0]

Følelser er en kjemisk oversettelse av en tanke, dette er ting som er bevegelse, ingenting varer, det forandrer seg hele tiden, ikke sant, det er ting som oppstår i sin. vårt, men er noe annet der som gjør at vi har et liv, at vi har essens, at vi det hele tatt kan tenke, så det å komme i kontakt med det litt dypere laget i oss da, det er jo det vi alle jobber mot nå, ikke sant, det er det jeg prøver på den der podkasten med alle gjestene, fordi at nå er tiden eh, det er så på overtid at vi virkelig begynner å forstå hva det vil si å være et menneske.

[31:45.1]

Ja, jeg var så heldig å bli intervjuet av deg også i podcasten der vi gikk veldig dypt og du tok meg steder jeg ikke har gått før, så det synes jeg var veldig spennende, ehm, og i forhold til dette med å dele, og det tenker jeg kan være nyttig for de som lytter også, som også kjenner på det, hva kan jeg dele med andre, og ikke enten det er utad på sosiale medier, enten du er litt profilert eller ikke blant familie, hva kan jeg dele, og tidlige generasjoner så var det slik at vi skulle...

[32:15.1]

ikke dele i det hele tatt, og ting var under teppet, og nå er vi mye mer i en åpenhetskultur, men opplever du det på samme måte som meg, at eh, jeg kan dele når jeg eier det, men jeg kan ikke dele noe som jeg er midt oppi, som jeg ikke har forløst ennå, eh, når jeg virkelig er i stormen, det er ikke da jeg kan dele, jeg må dele når jeg er ferdig med det, bearbeidet det og eier det, og skammen er ikke der lenger, ja, "det var litt sånn som jeg sa til deg på det intervjuet eh, når jeg intervjuet deg da, at eh ehm, jeg har veldig tillit til mennesker som forteller om egenopplevde erfaringer som de virkelig har gått i dypet med, og som og gjør man det så skjer det jo et lite skifte i en selv, disse, altså de historiene er samme.

[33:15.2]

på en måte jeg har veldig tillit til det, fordi eh, og ting kan oppleves forskjellig fra et menneske til et annet, men jeg vet jo selv med de opplevelsene jeg har, de erfaringene jeg har, de vet jeg jo hva er, så når jeg har kommet gjennom tunnelen og sitter der og plutselig ser at dette endret alt, eller dette gjorde den store forandringen, eller dette her, det må jeg dele, så for meg så er det jo sånn jeg får sånn dytt i ryggen at det er liksom eh, jeg har...

[33:45.3]

eh jeg føler egentlig ikke ja at det er i hvert fall ikke lett for meg å stoppe det eh når du først har kommet fram og da eier du det er hjemme hos deg og da er det også tryggere for deg å dele det selvfølgelig ikke sant du har tatt det helt hjem eh mens eh og det tror jeg på jeg har veldig tildet til egenopplevde erfaringer ja ehm eh boken din vær din egen beste venn handler om at tåle hele seg selv, og du vet jo at jeg er også veldig opptatt av selvkjærlighet og bruker litt det ordet, og har et eget kurs på det, og er har egne opplevelser rundt det, og så er jeg alltid nysgjerrig på dine perspektiver på egen kjærlighet da, ehm, tåle hele seg selv, eh, kan du snakke litt mer om det, og i det hele tatt verktøyene du eh, du skal ikke, du skal slippe å dele alt, men...

[34:45.1]

noen verktøy eh vi kan bruke i dette arbeidet med å bli vår egen beste venn, fordi at mange av oss hører, du må jo elske deg selv, du må jo elske deg selv, ja, men hvordan gjør jeg det da? ja, altså den den der boka væ er din beste venn, den den det er jo egentlig en bok til refleksjon, det er stort mesteparten, hvert fall hele midtredelen er jo bare korte setninger som skal få deg til å tenke, og nettopp det er et verktøy, fordi at de refleksjon.

[35:15.5]

du da må gjøre, som for eksempel når du hører ordet omsorgsvikt eller du hører at hver eneste morgen skal du våkne med deg selv, ja hva gjør du med det? hvordan har du tenkt at det skal være, hvordan skal den relasjonen være?

[35:31.5]

så eh, det er liksom lagt opp litt sånn, men det jeg mener med å tåle hele seg er jo nettopp dette her at å være menneske, det betyr å være motsetninger, vi har liksom... alle mulige slags følelser, ikke sant?

[35:47.6]

jeg aus og gjerrig, jeg er tålmodig og utålmodig, jeg er sint og glad og alt dette her, og det å bare kjenne at alt dette skal jeg rommet, og jeg er her i denne formen som menneske, akkurat nå, i verdens rikeste land, i et liten hjørne av denne planeten, hvor vi har tak over hodet og mat, og jeg har muligheten til å bruke nå dette apparatet.

[36:15.2]

her til virkelig å være litt nysgjerrig og tenke: hva alt dette her? ok, ikke sant? altså, bytte ut de fordømmende eh brilleglassene med. nysgjerrighet og vennlighet, være litt mer sånn, ikke så selvhøytidelig, jeg var ekstremt selvhøytidelig, ikke sant eh, fordi jeg ville ikke ha noe, dette var ikke meg, jeg er egentlig god, hvem er jeg blitt, altså sånn, mens det er bare det at det er helt menneskelig, akkurat nå er det liksom en million mennesker som eller milliard mennesker som sitter og kjenner på en følelse av misunnelse, altså dette er det å være menneske, så det å virkelig...

[36:58.2]

omfammende å være nysgjerrig på, istedenfor å være kritisk til, det er en liten sånn gameskifter, så ehm, og det at når det dukker opp noe som er vanskelig, at man liksom tenker at ok, dette kan jeg ta på fanget om og om igjen, dette her er noe som gjør vondt inni meg, men det de andre ser, eller det som kommer ut, atferden min, den ser ikke så vakker ut, den kan være misunnelse, sjalosi, forvirring, hat, sinne, aggresjon, alle de emosjonene der, men hva handler det egentlig om?

[37:37.9]

jo, det handler alltid om noe helt dypt i deg, det kan ikke gjøre noe annet, så det å virkelig forstå det, sånn at man kan omfavne dette som kommer opp, og så er det jo også sånn, ikke sant, at vi, vi må forstå.

[37:57.7]

og det jeg nevnte litt i stad, at vi ikke er disse tankene, at er noe annet, og det beste verktøyet jeg bruker da er sansene mine, ikke sant? jeg prøver å gi meg selv litt små pauser fra ikke sant, enten har altså vi er der hvor vi har, altså der jeg har oppmerksomheten min, der er jeg, så hvis jeg har oppmerksomheten min på tankene mine, så er det der jeg er, så kan jeg lytte til de?

[38:27.9]

og de kan være ha alle mulige, alle mulige slags kolører, de kan være negative og positive, så da kan jeg liksom har hele livet mitt opp hodet mitt, eller jeg kan flytte oppmerksomheten min til å lytte, virkelig bestemme meg for når jeg går ut nå på denne turen her så skal jeg bare lytte, og jeg mener å virkelig åpen, altså lyttingen eh, blir virk du åpner sansene dine.

[38:57.5]

helt for denne lyttingen, og da kan du plutselig oppdager du oi, nå føler jeg meg mye bedre, ja, men hvorfor det? ja, for jeg har ikke hatt oppmerksomheten på tankene, jeg har vært i lyttingen, eller jeg har vært hendene mine, ikke sant, de som driver med håndarbeid, strikking eller noe annet, lager noe med hendene, hendene er jo en forlengelse av hjertet, og og de er hendene sine, da har de oppmerksomheten der, jeg har jo aldri.

[39:27.8]

så bra som når jeg ikke har oppmerksomheten på meg selv, ikke sant, fordi sinnet vil bare produs, den er som nyrene har jeg brukt som eksempel noen ganger, nyrene produserer urin, hjernen produserer tanker, eller sinnet produserer tanker, jeg kan ikke stoppe nyrene fra å produserere urin, nei men, og jeg kan heller ikke stoppe sinnet fra å produsere tanker, men jeg behøver ikke ha oppmerksomheten på nyrene eller på tankene.

[39:57.6]

må vite litt, jeg må være bevisst overvåken når vi går inn og skal prøve å gjøre noen endringer. opplever du da at tankene endrer seg til et positivt fortegn, fordi at vi har jo blitt lært at tanker er stort sett negative og repeterende, men kan de også vende seg om til å bli positive når vi gjør dette her du sier?

[40:21.6]

altså eh, jeg er ikke noe opptatt av at vi skal bli positive i det hele tatt, jeg er liksom ikke opptatt av. av dem eh, fordi at altså tanker er jo fabelaktig, men de kan jo jeg analysere, jeg kan være kreativ, jeg kan lage ting, jeg kan ordne ting, det er helt supert, tanker er er det egentlig ikke noe galt, de kommer og går, det er bare bevegelse i sinnet, hvis du prøver å holde fast på en tanke, ja det klarer du ikke kjempelenge før du plutselig har kommet på en annen tanke, men de er ikke så opptatt av positive tanker eh eller noe sånn, fordi de kommer bare helt av seg selv, "når du slutter å ha denne her oppmerksomheten på tankene, følge med på de, drive å holde på med de, når du flytter oppmerksomheten ut til omgivelsene dine, til hendene dine, til et medmenneske, du lytter, du er i en samtale med noen, du virkelig lytter, nå ser jeg at du sitter og lytter, nå tenker ikke du, det kan hende fordi du er podcastvert det kommer noen tanker om hva er mitt neste spørsmål eller noe sånt, fordi at det er jo aldri.

[41:27.6]

stille, men hovedoppmerksomheten din er på lytting, ikke sant? Og da har vi det veldig bra, når vi har liksom flyttet denne oppmerksomheten, og det er jo det som... ehm, vi lærer mindfulness meditasjon, i meditasjon, i det hele tatt, det er at vi plutselig får øye på sinnet vårt, hva det holder på med, så får vi øye på at vi kan også flytte oppmerksomheten vår, være et annet sted, jeg har et eksempel som liksom gjorde at jeg skjønte dette like godt, og da var vi, ja, familien var på ferie i heldas, og eh, da, det var midt opp i en ganske vanskelig situasjon, så jeg hadde det ikke, veldig bra, men da gikk jeg liksom på på stranda der, det var jo bare så vakkert, vannet var helt turkis, ikke sant, jeg barebein til sanden, mens all oppmerksomheten min var på hvordan skal jeg løse dette problemet, jeg var hodet mitt, alle de negative tankene, så plutselig så oppdaget jeg at, men kroppen min, hvor er den?

[42:38.4]

jo, den den var jo... til stede, kroppen min, den var jo, jeg hadde jo føttene i sanden, det var hodet, det var tankene som var et annet sted, og der var jeg, jeg hadde flyttet oppmerksomheten med, så i det øyeblikket jeg flyttet oppmerksomheten ned i føttene ned i kroppen, så hadde jeg ikke et eneste problem i hele verden i det øyeblikket, så det er det jeg mener med å liksom, vi er nødt til å bli litt kjent med sinnet, forstå at det ikke er fienden vår, men forstå også at av natur.

[43:10.7]

tur så produseres det ti tusener av tanker i døgnet, det er ekstremt mange tanker, og jeg behøver ikke å ha oppmerksomheten der, forstår jeg deg rett ved at du sier at det handler ikke om positiv tenkning, det handler om å observere tanker og la de være, vi har jo kjent med positiv, positiv tenkning for noen år siden så var det, var det en trend da, for å si det sånn.

[43:40.0]

innenfor personlig utvikling, ja, og jeg, jeg, jeg skjønner liksom poenget med det, men jeg eh, jeg tror ikke er veien alltid å gå, fordi at det betyr jo at du dytter bort noe du ikke vil ha, ikke sant, du skifter noe negativt til noe positivt, og hva skjedde da med det negative, ikke sant, det finnes hos deg, det er noe du kanskje noen tilfeller så er det noe du må se på, i andre situasjoner så er det da, det er en vane som bare går, kanskje du har.

[44:10.2]

mye, men fremdeles gå vanen, så må du se på det, men det som skjer i det øyeblikket du flytter oppmerksomheten din, så blir du til stedeværende, du blir her og nå dette øyeblikket, og dette øyeblikket er godt, når du ikke er i tankene dine, akkurat, altså nå, det var jo så kort, hvis du skjønner, det er jo over allerede, så eh, men det å liksom...

[44:40.0]

flytte, derfor så liker jeg så godt å flytte oppmerksomheten til sansene mine, fordi da er det også noe jeg opplever, ikke sant? jeg går i naturen, jeg ser på trærne, jeg, jeg kjenner vinden mot ansiktet, jeg hører skoene mine bakken, altså jeg flytter oppmerksomheten rett og slett også for å øve meg litt på å få sinnet liksom at jeg ikke har oppmerksomheten der, og fordi, og det har overrasket meg så mange ganger, at da kommer det en glede helt.

[45:10.1]

av seg selv, det finnes en glede dette nå, ja, jeg tror jo at glede er vår naturlige tilstand, og tilbake til det du sa om at jeg lytter til deg nå, jeg tror det er derfor jeg er så glad i å lage podcast episoder og intervjue, fordi at jeg blir så glad og løftet etterpå, og jeg tror det har med å gjøre at jeg er til stede, og jeg er veldig tenker og slet veldig mye med grubling før og.

[45:40.1]

grubling, det fører sjeldent til noe godt, sånn massiv tenkning hele tiden, hvor jeg ikke er til stede i det hele tatt, og når jeg da er på scenen for eksempel som jeg mye vært, eller intervjuer, sånne ting, webinarer, altså da lever jeg mest for jeg er så tilstede, og det er jo litt sånn som du sier, ikke sant, gå en naturen, når du da klarer å å sette inn intensjon om at nå skal jeg litte, og så blir jeg litt nysgjerrig på disse negative tankene, for jeg hadde også en periode hvor...

[46:10.1]

var ekstremt mye negative tanker, jeg var skikkelig plaget av det, og jeg husker jeg satt på et kurs med en spirituell lærer hvor jeg stilte det spørsmålet, han jobbet noe med noen engler og sånn, og jeg ville så gjerne at han skulle hjelpe meg å fjerne de, og så husker jeg at jeg fikk ikke noe godt svar, og jeg jeg satt der bombardert med negative tanker om meg selv: føler du at de har roet seg etter at du begynte å implementere disse verktøyene, ja ja det, det er jo det som skjer og...

[46:40.1]

er jo det lille magiske som skjer og som gjør at ting endrer seg fundamentalt, fordi for det første så, og jeg har fremdeles negative tanker og kan gå inn i sånn spinn, men jeg møter det bare med vennlighet. ikke sant? jeg eh har trent meg opp til at jeg ganske raskt får øye på mitt eget sinn, at å ja, nå driver jeg å tenke det, nå er det sånn og sånn og sånn, ikke sant?

[47:03.7]

nå ser jeg det, så så jeg ser meg selv utenfra, og så ser jeg at dette tankemønsteret holder jeg på med nå, og da sier jeg til meg selv: nå har jeg et valg, vil jeg være der, holde på med det, og da blir det jo, de blir overført til en kjemisk reaksjon, følelse i kroppen, anspenthet, eh, urolighet, forvirring, alle disse tingene her, eller og er dette viktig å se på, noen ganger er det det, er det noe her jeg må se bedre på, siden det dukker opp hele tiden, det er jo en oppgave, eller er dette bare liksom litt sånn der grums og og ting jeg egentlig er litt ferdig med og som jeg egentlig ikke er så interessert i, men det holder på og det kjører på, da velger jeg å flytte oppmerksomheten min til noe annet, og det er så fort jeg kan bare flytte de til hendene mine et lite sekund eller jeg kan velge på en måte å gå.

[47:52.6]

lage noe mat, så er jeg helt oppmerksom på den maten jeg lager, altså jeg lukter det, jeg kjenner bare for å dytte meg litt granne ut av, fordi at eh, det er sterke krefter dette her, ikke sant, en tanke er så sterk at den kan gi et angstanfall, mm, og har man hatt angst, så kan man kjenne, det er ganske kraftig fysisk reaksjon, den kommer fra en tanke, så det sier jo noe om hvor kraftig dette her.

[48:22.5]

der, og det er ikke noe rart vi tror på de, det er ikke noe rart de drar oss inn og at det liksom blir hele verden vår, men det foregår inn i det bitte lille liksom hodet, det er jo noe annet som er verden, som er livet som gjør at du puster, ikke sant, så ja, nei, veldig, veldig spennende, tanker interesserer meg veldig i det hele tatt, eh, og min tanke har vært at hvis jeg begynner å observere meg selv, som jeg også har lært gjennom infness og jeg husker for mange år siden så satt jeg og hørte på sånn zen calls i mange timer og var helt inni dette her eh, og så er det en del av meg som også liker å tenke da, og det var en amerikaner som kalte det to indulge in thoughts, og da ikke sant da ja, da koser du deg i denne tenkningen, og jeg kan finne at jeg faktisk gjør det, at jeg liker å tenke eh, og at en del av meg har sagt sånn, ja, men jeg vil ikke, observerer så mye at jeg ikke, at jeg mister den kontakten med meg selv eh, eller personligheten min, at det er er en meg, og det er litt show, det er litt spennende, altså det skjer noe, jeg vet ikke om du kan relatere deg litt til det, jo, jo, jo, altså først vil jeg si at liksom er fabla, som jeg sier, altså det er jo helt utrolig at vi kan tenke, ikke sant, at vi har faktisk denne her gaven av at vi kan tenke eh, og det er kjempespennende ikke noe veien du ikke gjøre noen ting, det er når disse tankene, går inn i det veldig negative mønsteret som gjør at du får ikke sant, opplever alle disse følelsene i kroppen, at du ikke kjenner helt liksom at du har det godt, det er jo da det handler om å gjøre en liten endring, og jeg må også si det skal vi, det er jo sånn med dette her at noen ganger når jeg kommer inn i eller annen fordømmende tanke, så noen ganger så velger jeg den tanken, nei fordi jeg er litt faen heller liksom, jeg er litt sånn forbannet eh, og så driver jeg å kjele litt med den tanken.

[50:23.0]

og holde på med den og lage, og da blir jo den en hel historie, etter hvert en hel verden, hvis jeg bare lar det få lov til å bite seg selv halen, ikke sant? eh, men så vet jeg at det er det jeg gjør da, det er jo det her, altså du gjør det bevisst, ja ja, for da ser ja, ja, fordi at jeg oppdager veldig fort hvis jeg har en negativ tanke, fordi jeg har jo jobbet litt med det, så jeg oppdager det fort, så da har jeg et valg, og noen ganger velger jeg å bli med den negative tanken, fordi at alt i meg er så pisst liksom, så...

[50:52.5]

da vil jeg ha det grumset, men så holder jeg på med det en stund da, så til jeg liksom så så tenker jeg herre, hvor lang tid har det gått nå liksom, skal jeg bruke dagen på dette, altså jeg kan jo dø i morgen, jeg kan ikke sant nå har jeg holdt litt på med dette, så det er jo bare å begynne å få et litt sånn morsomt forhold til seg selv, altså jeg faktisk mener at selvøligheten må dø, den må bare bli begravd, ja og det synes jeg du er et levende eksempel.

[51:22.9]

på altså med arbeidet ditt, og det er så inspirerende nettopp det at du du ser på deg selv og og viser hva som eller forteller om hva som foregår i sinnet ditt, ikke sant, sånn at vi kan kjenne oss igjen i det og dermed få litt humor, humorblikk på selv og humor eh er eh altså så viktig at det går ikke an å si det mange nok ganger, og jeg er kjempeheldig jeg har en partner som har masse humor, det har reddet meg ut av altså en million situasjoner hvor jeg har lov.

[51:52.5]

som er fast, så humor er superviktig, har man noen som har god humor rundt seg, liksom sug det til deg, altså virkelig, virkelig, vi må le litt av dette her da. altså vi går rundt på denne bitte lille planeten som svever i full fart rundt i et kjempeunivers, altså hallo, liksom fjern deg, se deg selv fra månen liksom, altså du er en prikk, skal du gå rundt her og harke og hoste liksom og være negativ til alt, noen ganger er livet skikkelig vondt og smertefullt, det skal vi være sammen med, men de her mønstrene som vi bare har gjort til litt vaner som...

[52:35.0]

kommer fra vår egen historie, fra fortiden, fra egoet, eh, de må vi se litt på, slik at vi kan få litt pause fra de, de kommer aldri til å forsvinne, de er med oss, men men vi er nødt til å trekke pusten og minne oss selv på at det er noe annet som gir liv til mitt liv, mm, så fint sagt, er noe annet som gir liv til mitt liv, du har jo gitt mange verktøy, hva er det ene verktøyet?

[53:05.4]

du har lyst til å avslutte med i forhold å bli din beste venn? nei, det er dette her å virkelig forstå at eh, det er bare deg selv du eh liksom er sammen med til syven og sist og kan ha tillit til, fordi at når man etablerer denne venndigheten mot seg selv så har du en som tåler nederlagene dine, som tåler skammen din, som tåler de negative tankene dine.

[53:35.1]

som tåler den dårlige oppførselen din, en som tror på deg, en som heier på deg, en som er der alltid i hver eneste situasjon, så eh, det å på en måte virkelig forstå dette her, ta det inn, jobbe med det, liksom tenker liksom at de tingene jeg ikke liker ved meg selv, ja, det er sårene mine, de må jeg omfagne, de må jeg ta helt hjem, de kan få lov å være med, men her er det omsorg gjelder, og det aller siste.

[54:05.0]

spørsmålet Marianne, fra ditt perspektiv, hva er den dypere meningen med livet? oi, ja, nei, tror jeg faktisk altså vi kommer, et nyfødt barn er jo helt åpen, har liksom helheten med seg, men har ikke noe jeg bevissthet enda, som klarer ikke å se inn på seg selv, som en kommer med hele våkenheten, hele helheten, hele esse sensen, og så lukkes dette i ettersom vi på en måte liksom får etablert dette jeget og egoet vårt, og så blir vi, ja, det var en en som sa at hvis du ser på deg selv som en krokke som kommer til verden og har en stor åpning oppi krokka, har hele alt som er utenfor krokken er også inni krokken, altså helheten, bevisstheten, men så lukkes toppen på denne kroka mer og mer, helt naturlig, det gjør den her på planeten, vi lærer å bli et menneske, med en jeg bevissthet og et ego, og hos noen lukker krokka seg helt på toppen, og vi tror vi bare er denne formen, vi tror vi bare er tankene og følelsene, så arbeidet er å vikle seg ut, få åpnet denne kroppen igjen, sånn at du skjønner, det er ikke noe forskjell på deg og meg eller på noe annet, vi er natur, og det er liv og bevissthet som renner gjennom oss alle sammen og alle.

[55:35.2]

og alt vikler seg ut av denne her en måte noe for noen oppleves nesten som en klump eller en knyttneve av å være identifisert med bare tanker og følelser og egoet, komme i kontakt med at vi er mer enn det, det har vært en glede å ha deg dag, og hvis noen har lyst til å komme i kontakt med deg eller lære mer fra deg, hvordan kan de gjøre det?

[56:06.2]

Ja, da har jeg en hjemmeside, marianne magelsen.no, der finner man egentlig både informasjon og podcast og bøker, og jeg jobber også litt som samtaleterapeut, så der er egentlig, det er egentlig det letteste stedet, så er jeg jo på Facebook og sosiale medier, men jeg er ikke noe god på sosiale medier, men jeg er der liksom litt, Marianne, tusen takk for at du kom på besøk i dag, tusen takk Janike, det har vært veldig hyggelig, ha det godt, ha det!